Medic APC NORBATT FMA

Helse
En veiledning som vil hjelpe deg i møtet med helsevesenet. Dersom du ikke finner svaret på spørsmålet ditt her, kan du kontakte SIOPS for bistand.

Innhold
Innledning
Vanlige helseproblemer blant veteraner
Vanlige symptomer på depresjon er
Hvor kan du få hjelp
Psykologhjelp
Sykehus/psykiatrisk sykehus
Hva skal jeg si til legen?
Nyttige linker

Innledning

Eksempel:
”Ole 41 år:
Etter at Ole kom tilbake fra tjeneste i Libanon har han vært i full jobb. Han er gift og har tre barn. Siste året har det imidlertid vært mye stress på jobben, og kona har begynt å snakke om å gå fra ham. Ole har store problemer med å få sove, og har blitt avhengig av en ”lille en” for å klare å sove. Dette har nå blitt påpekt som problematisk fra hans nærmeste. Den tunge situasjonen har ført til at Ole har begynt å få flashbacks til ting han opplevde i tjeneste for mer enn femten år siden. Han isolerer seg, og forsøker å unngå de fleste sosiale situasjoner. Det er for krevende å omgås andre, der det forventes at han har det bra og kan bidra med noe positivt.”
Kjenner du deg igjen? Mange som har vært ute i tjeneste opplever å få problemer som flashbacks, søvnvansker, angst, sterk irritasjon osv., som ikke nødvendigvis er merkbare i det man kommer hjem, men kanskje lenge etterpå. Eller de er merkbare, men oppleves ikke som et problem.

Vanlige helseproblemer blant veteraner

- Søvnproblemer
Noen opplever store problemer med søvnen. Det kan være generelt problem med å få sove natten gjennom, problemer med innsoving eller opplevelse av dårlig søvn. Søvnproblemer kan ha mange årsaker, men ofte skyldes det angst og spenningstilstander som gir problemer med innsoving. Kanskje har du tankekjør som skyldes personlige problemer som konflikter, økonomiske bekymringer, stress o.l Medikamenter og alkohol kan også ødelegge søvnen. Hvis du har problemer med søvnen din kan du få hjelp. Snakk med noen du har tillit til om problemet, og kontakt legen din for å få hjelp til videre behandling.

- Angst og depresjoner
Er du plaget av en stadig følelse av nervøsitet, ubehag og angst som du ikke riktig kan forklare? Har du mange kroppslige plager i forbindelse med dette? Angst er en tilstand som gjør hverdagene vanskelige å takle. Angst kan fortone seg som sterk frykt, både for andre mennesker, for spesielle situasjoner, for rom og for åpne plasser. Angst kan igjen gi depresjoner, og omvendt. Ofte er det vanskelig å si om en har angst eller depresjon fordi den oppleves diffus, eller forbigående. Kanskje du bare er nedstemt?

Vanlige symptomer på depresjon er

- Følelse av tristhet og nedstemthet
- Manglende interesse på ting som tidligere har vært interessante
- Slapphet
- Tretthet
- Manglende initiativ
- Manglende apetitt
- Manglende sexlyst
- Skyldfølelser og selvbebreidelse
- Redusert selvtillit
- Konsentrasjonsvansker
- Irritasjon og kort lunte
- Selvmordstanker

Hvis du lurer på om du har angst, så bør du forklare din fastlege hvordan du har det og hva du kjenner på, så vil legen hjelpe deg til å finne ut om dette er angstrelaterte plager. Du behøver slett ikke selv å finne av om du har angst eller ikke. Du har det slik du har det, og du kjenner det du kjenner. Din jobb er å få forklart dette til legen din, så kan hun/han sette deg i kontakt med riktige instanser for å få hjelp.

- PTSD ; post traumatisk stress syndrom
Hendelser som kan føre til utvikling av PTSD er krig, store ødeleggelser, terroristangrep, voldtekt, tortur, alvorlige ulykker, opphold i flyktningeleire, naturkatastrofer.
PTSD er en ikke sjelden kronisk tilstand som kan oppstå etter alvorlige eller langvarige psykiske traumer, som ulykker, krig, katastrofer og overgrep, eller langt mindre ulykker men med en skremmende trussel mot liv. Diagnosen kjennetegnes ved stadig gjenopplevelse (flashbacks) av den skremmende hendelsen både i våken tilstand og mareritt under søvn, i tillegg unngår du kanskje handlinger eller situasjoner som minner om hendelsen. Man utvikler økt indre stressnivå, irritabilitet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger.

Enkelte situasjoner kan minne deg om den traumatiske hendelsen. Det fører til at du holder seg unna slike situasjoner. Dette kan for eksempel være filmer på TV eller kino, tog eller flyreiser, lyden av helikopter eller store folkemengder. Det er helt individuelt hvordan det å ha en slik diagnose vil virke inn på din arbeidsevne, og alle muligheter er åpne, fra å falle ut av arbeidslivet til full arbeidsuførhet. Det viktigste med PTSD er å gjenkjenne det. Det kan være vanskelig, særlig dersom symptomene kommer lang tid etter hendelsen, og du selv ikke opplyser om mareritt og gjenopplevelser når de er hos legen. Det er viktig at du forklarer sammenhengen mellom det du har opplevd. Det er ekstremt viktig at du forteller legen din at du har vært ute, for å få hjelp på riktig sted, og bli henvist til de som har erfaring. Her kan det være link til informasjonsfilmen på www.siops.no ?
For å få hjelp, ta kontakt med din fastlege, som bør henvise deg til en psykolog eller psykiater med spesiell interesse for og kompetanse om traumer og traumebehandling.

- Rus
Er du usikker på om ditt alkoholforbruk har gått for langt? Mange veteraner bruker alkohol som en slags ”selvmedisinering”. Det hjelper for å få sove, for å slappe av og for å få tankene over på noe annet. Det kan også hjelpe i sosiale sammenhenger. Forbruket kan imidlertid bli et ekstra problem dersom det har utviklet seg til en avhengighet, fordi alkohol også kan skape angst. Det blir en vond sirkel.
Noen typiske tegn på at alkoholforbruket er i ferd med å bli skadelig;

1) Ditt alkoholbruk fører til at dine relasjoner fungerer dårlig. Dvs sosiale konsekvenser.
2) Din samboer mener du har et problem og prøver å få deg til å drikke mindre
3) Din samboer føler seg truet
4) Din adferd endres i en uheldig retning under alkoholpåvirkning
5) Problemer med black-out
6) Du har selv bekymringer omkring ditt forhold til alkohol

Heldigvis er det mange steder du kan få hjelp. Noen trenger jevnlige samtaler med fagfolk, andre vil være i behov for behandling over tid. Oversikt over hvor du kan få hjelp på Rustiltak. Husk at du må ha henvisning fra primærlege for å komme til en av ruspoliklinikkene.

- Sosial isolasjon
Det er ikke uvanlig og i perioder, korte eller lengre, å isolere seg fra omverden. Du har kanskje nok med egne tanker og problemer, og vil ikke plage andre med disse? Eller kanskje du rett og slett tenker at det er ingen som vil forstå. Hjemmet blir en komfortsone som det kan være vanskelig å komme ut av. Dessverre er isolasjonen med på å forsterke mange av problemene, nettopp fordi en blir alene med dem. Isolasjonen går ut over menneskelig kontakt, fysisk aktivitet og kanskje også arbeidsevnen din.

- Konsentrajonsvansker
Fem minutter med en oppgave, og tankene er et helt annet sted? Du er ikke alene om å miste fokus og slite med å konsentrere deg. Tankene blir lett avbrutt av nye tanker, og timene flyr uten at du har fått utført noe som helst. Er det gjenkjennelig? Konsentrasjons-vanskene kan gå ut over arbeidssituasjonen din, hjemmesituasjonen din, søvn, du kan bli stressa av det, eller du kan bli slapp. Uansett konsekvenser, er det ikke en positiv tilstand å være i. Og dette handler ofte om at en har ubearbeidede ting i hodet, som tar for mye oppmerksomhet. Snakk med noen! Snakk med legen din. Selv om konsentrasjonsvansker ikke er en sykdom, kan det forsterke andre problemstillinger. Og det er summen av vanskelige ting som til slutt på virker din allmenntilstand.

Hvor kan du få hjelp

Nødhjelp:
- Akutt hjelp: Ring 113 (Legevakten) ved akutte sykdommer, akutt behov for hjelp. Legevakten er en døgnåpen tjeneste, der man også kan henvende seg ved psykiske problemer, da de har ekspertise på dette. Psykiatrisk legevakt har også eget nummer du kan ringe.

- Politi 112. Mange tenker at politiet kan kontaktes hvis en er utsatt for fare, eller andre prekære problemstillinger som involverer at noen må ”bli tatt”. Men politiet kan også kontaktes om du er i fare for deg selv! De er forpliktet til å hjelpe deg, og vil sette deg i kontakt med enten legevakt, sykehus eller andre instanser du har behov for i din situasjon.

- Du kan også ringe hjelpetelefonen til Mental Helse: En telefontjeneste for personer som sliter med psykiske plager. Tlf nr er 810 30 030 Ring dette nummeret, og du får muligheten til å lufte dine tanker og bekymringer anonymt, og evt få råd og støte. De har åpent 24 timer i døgnet. Du kan også kommunisere med dem via nettet, på Mentalhelse

- Ved kriser, motløshet, vanskelige situasjoner der du har behov for noen å snakke med, som har tid til å lytte, kan du ringe Kirkens SOS sitt nødnummer 815 33 300

Fastlegen:
Fastlegen er din viktigste samarbeidspartner i alle spørsmål når det gjelder helse. Det er fastlegen som kan gi sykemelding, og det er han som kan henvise deg videre i hjelpeapparatet både i forhold til fysiske og psykiske problemer. Fastlegen er forpliktet til å gi deg nødvendig helsehjelp, og det er også denne som kan følge deg over tid.Du kan velge fastlege på Nav.no, og søke etter den legen som holder til nærmest deg om det er det du ønsker. Du kan også søke på kjønn, og se hvor mange pasienter legen har fra før. Du søker fastlege HER (Du kan også bytte fastlege to ganger i året). Les mer på NAV

Psykologhjelp

Du kan be fastlegen din om å få henvisning til psykolog. Legen vil da velge blant de psykologene som er tilgjengelige og som har kommunal avtale. Fordelen med å gå gjennom fastlegen er at du da kommer inn i det offentlige systemet og får dekket en del av utgiftene. Dvs du betaler kun en egenandel for hver time, for tiden ca. 280 pr time. Ulempen er at ventelista kan være veldig lang med mindre problemene dine er veldig akutte og alvorlige. Legen henviser deg heller ikke til en bestemt psykolog, men gir deg en liste over hvilke psykologer i din kommune som får støtte fra det offentlige. Du må selv ringe rundt til psykologene på denne lista.

Det ligger forresten en liste over spesialister med avtale på www.nav.no eller se her
Ellers kan du selv bestille time hos en hvilken som helst psykolog i Norge. Hos noen vil du uansett trenge henvisning fra fastlegen, som sikkert ordner deg for deg, andre tar imot uten henvisning. Men der er ingen geografiske begrensninger, og som regel har de ingen venteliste. Prisen vil da bli en annen, som regel mellom 500 kr og 900 kr pr time.

Du kan også få råd eller stille spørsmål til Spørpsykologen.no - en svartjeneste på nett. Alle spørsmål som sendes inn vil bli besvart av psykolog eller psykologstudent under veiledning.

Sykehus/psykiatrisk sykehus

Vi har fritt sykehusvalg i Norge. Det betyr at du kan velge sykeshustjenester fra et hvilket som helst sykehus. Les mer om dette på www.frittsykehusvalg.no
Det samme gjelder innleggelse på psykiatrisk sykehus/DPS. Da kan du også velge fritt hvilket sykehus du vil, hvor som helst i landet. Det er ikke helt uvanlig, at man legges inn på psykiatriske sykehus vekk fra lokalmiljøet, hvis der er vektige argumenter for dette, men primært så er det din rettighet som pasient. Mao. så kan du fritt velge å gå til polikliniske samtaler hos f.eks. en psykolog eller psykiater ved en hvilken som helst psykiatrisk poliklinikk i Norge, også utenfor kommune og fylke. For innleggelse/behandling kreves det som hovedregel skriftlig henvisning fra lege. Andre deler av det kommunale tjenesteapparatet, som kjenner deg godt, kan med fordel bistå legen din med utfyllende opplysninger før henvisning sendes.

Hva skjer når henvisningen er mottatt?
Henvisninger blir vurdert fortløpende. Først tas det stilling til hvor raskt det er behov for hjelp. Noen ganger innkalles du til en vurderingssamtale. Etter dette får du og henvisende lege skriftlig beskjed om en individuell frist og når en kan forvente at behandlingen starter. Vanligvis tar det 4-12 uker innen man får time.

Pasientrettighetsloven slår fast at alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager (6 uker) fra henvisningen er mottatt av sykehuset.

Psykisk helsearbeid:
Kommunen har ansvar for å gi hjelp og støtte til deg som har psykiske problemer. Psykisk helsearbeid kan omfatte hjelp og støtte til å skaffe seg egen bolig, bistand til arbeid og utdanning, ulike aktivitetstilbud og økonomisk veiledning, i tillegg til ulike behandlingsopplegg. Tjenestene skal være tilpasset ditt behov. Kommunene har organisert tilbudet forskjellig, men de fleste har egne tjenester som heter enten psykisk helsearbeid, psykisk helsetjeneste eller psykiatritjenesten.
Spør på servicekontoret i kommunen eller se på kommunens nettsider etter psykisk helse.

Det finnes også kontakttelefoner og organisasjoner du kan kontakte i forhold til dine rusproblemer, og disse er anonyme:
- Du kan f eks ringe Anonyme Alkoholikere på tlf 91177770. Eller sjekke nettsiden HER og se om det er noe for deg.

- Hvis du er i arbeid kan du også få hjelp via arbeidsplassen gjennom organisasjonen Akan. Sjekk: http://www.akan.no AKAN (Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani) tilbyr informasjonsmateriell, kurs, bedriftsintern opplæring og individuell rådgivning og veiledning. Formålet er å forebygge rusmiddelmisbruk i norsk arbeidsliv samt å formidle hjelp til ansatte med rusproblemer. Svært mange bedrifter har en AKAN-kontaktperson du kan snakke med.

- Rustelefonen, tlf nr 08588, er en landsdekkende telefontjeneste som er åpen hver dag fra kl. 11 – 19. Du kan i tillegg sende epost eller SMS. RUStelefonen gir svar på det du lurer på - ingen pekefingre. Telefonen gir faktainformasjon om rus og rusmidler, informasjon om hjelpeapparatet samt råd og veiledningssamtaler knyttet til rusproblematikk. Du kan selvsagt være anonym.

Og i tillegg:
Alternativ til vold
Angstringen
LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
Morild - for deg med en far eller mor med psykiske problemer

Hva skal jeg si til legen?

Et tips når du skal til legen og trenger å ta opp vanskelige temaer, er å på forhånd be om en dobbeltime. Du kan også sende et spørsmål til din lege i forkant av timen, slik at hun/han er mest mulig forberedt. Hvis du er uklar på hva som er dine problemer, kan du i verste fall få feil hjelp, og risikere at du blir dårligere. Du må derfor forsøke å være mest mulig tydelig i din bestilling til legen. Hvis du pga søvnvansker, stort alkoholinntak, manglende konsentrasjon og tankekjør er helt utslitt, ikke si ”jeg har gått på en smell”. Det er ikke sikkert legen da forstår at dette handler om dine opplevelser fra tjenesten. Kanskje han tror du er utbrent, og du blir avspist med en ukes sykemelding og beskjed om å slappe av en stund.

Nyttige linker

Psykisk helsevern i vest
Psykisk helsevern i vest - Avtalespesialister
Psykisk helsevern i nord
Psykisk helsevern i Midt-Norge
Behandling i sør og øst
Psykisk helsevern i sør og øst - avtalespesialister
Folkehelseinstituttet
Helsebiblioteket
Helsedirektoratet
Mental Helse Norge
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Sentrene er fordelt på 5 regioner og har veiledningsansvar på dette området overfor blant annet leger, NAV, barenvern m.v. Samarbeider med Nasjonal medisinsk poliklinkk.
NAV: Om arbeid og psykisk helse
Psykisk helse i skolen
Rådet for psykisk helse
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning