Søker etter "Har du problemer med økonomien?
Usikker på hvilken ytelse du kan ha søke på?
Har du krav på bostøtte?

Her kan du finne mer informasjon om dette:"

Innhold
Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning:
Økonomiske ytelser:
Arbeidsavklaringspenger:
Dagpenger:
Sykepenger:
Bostøtte

Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning:

Trenger du hjelp til å styre økonomien? Mangler du oversikt over inntekter og utgifter? Problemer med betaling?

Dersom du har betalingsproblemer, gjeld, har uforutsette utgifter, er usikker på om du får refundert diverse utgifter osv. kan du søke økonomisk rådgivning på Nav. Her kan du blant annet få hjelp til å sette opp budsjett, hjelp til å søke om betalingsutsettelse, søke gjeldsordning etc.

Hvordan ta kontakt? Du kan enten kontakte Nav direkte, kontakte din saksbehandler dersom du har fått tildelt en, eller du kan ringe 800 gjeld som er en gratis rådgivningstjeneste hvor du har mulighet for å være anonym. Dette er en landsdekkende telefontjeneste som skal gi folk råd og enkel veiledning. 800GJELD er det samme som 80045353, det vil si at tastaturbokstavene G - J - E - L - D samsvarer med tallene 45353 på telefonen.

Økonomiske ytelser:

OBS! Nye regler fra 1.mars;
Fra 1. mars 2010 blir det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspenger:

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt hvis du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.
Har du allerede et vedtak?
Har du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varer lenger enn 28. februar 2010, vil du automatisk ha rett til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler fra og med mars. Du trenger altså ikke å sende ny søknad. I begynnelsen av mars vil du få et brev med informasjon om at saken din er overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler.

Hvem har krav på avklaringspenger?
Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er
 under behandling
 under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak ( se eget punkt under arbeid)
 eller mens du venter på behandling eller et arbeidsrettet tiltak
 under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
 under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt
 i inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
 i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert
 hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til
stipend under sykdom fra Lånekassen

Hva er vilkårene?
Du må bo og oppholde deg i Norge og være mellom 18 og 67 år.
Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært i arbeid tidligere, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.
Du kan også få penger når du får medisinsk behandling i utlandet eller når du deltar på arbeidsrettet tiltak i utlandet.
Skal du beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må du søke om det på forhånd. Regelen er at opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.

Hvordan kan du søke?
Søknadsskjemaet for arbeidsavklaringspenger finner du ved å klikke HER. Utfylt kravskjema med vedlegg sender du til NAV-kontoret, der du også kan få hjelp til utfylling av skjemaet.

Meldekort
For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag. Se mer informasjon om meldekort HER.

Hva kan du få?
Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntekten din. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av
 tidligere inntekt
 om du forsørger barn
 om du mottar andre folketrygdytelser
 om din arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år
 yrkesskade eller yrkessykdom
Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger du barn under 18 år, får du et
barnetillegg på kr 27,- per barn fem dager i uken.

Gjennomfører du arbeidsrettede tiltak ( SE UNDER PUNKT ARBEID) eller utredning, kan du også søke om tilleggsstønader til dekning av
 bøker og undervisningsmateriell
 daglige reiser til utredning eller tiltak
 utgifter til hjemreiser
 flytteutgifter
 barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak
 ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak

Hvor lenge kan du få arbeidsavklaringspenger?
Hvor lenge du får arbeidsavklaringspenger vil avhenge av behovet ditt for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan du likevel ikke motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person. I særlige tilfeller kan stønadsperioden forlenges utover fire år.

Når du har blitt i stand til å skaffe deg arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling, kan du få arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder mens du søker arbeid. Du må være registrert hos NAV som ordinær arbeidssøker. Dersom du har søkt uførepensjon, kan du motta arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder mens søknaden er under behandling.

Dagpenger:

Dagpenger er for deg som er arbeidsledig, en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt som skal bidra til å søke og beholde arbeid.

Hvem har krav?
Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du:
 Har fått redusert arbeidstiden din med minst 50 prosent.
 Har fått utbetalt arbeidsinntekt på minst kr 109 322 i siste avsluttede kalenderår (i fjor), eller minst
kr 218 643 i løpet av de siste 3 avsluttede kalenderårene
 Er arbeidssøker.
 Er registrert som arbeidssøker, og sender meldekort hver 14. dag.
 Bor eller oppholder deg i landet.
 Som hovedregel ikke skal være skoleelev eller student.

Du kan også ha rett til dagpenger hvis du er:
 Permittert helt eller delvis
 Etablerer egen virksomhet
 Arbeidsløs grunnet konkurs
 EØS-borger med visse vilkår
 Nydimittert vernepliktig

Hvordan kan du søke?
Først må du registrere deg som arbeidssøker på www.nav.no - eller ved NAV lokalt ved personlig fremmøte. Her vil du også kunne få hjelp til å registrere deg elektronisk ved bruk av PC på NAV-kontoret. Du vil også få informasjon om hvordan du kan bruke PC for å sende meldekort elektronisk, søke på stillinger, legge inn din CV etc.

Når du har gjort det fyller du ut kravskjema om dagpenger. Det er viktig at du legger ved alle nødvendige dokumenter sammen med skjemaet. Kravskjemaet med vedlegg sendes/leveres NAV lokalt der du bor. Her er skjemaet.

Dagpenger kan tidligst utbetales fra og med den dagen du setter fram krav (datoen du registrerte deg som arbeidssøker, blir som hovedregel regnet som dato for krav).

De fleste søknader behandles normalt innen 3 uker.
Meldekortet som du sender inn forteller om du fortsatt ønsker å stå som arbeidssøker, og om du har arbeidet, evt. Hvor mange timer du har arbeidet i de 14 dagene meldekortet gjelder for. Du må også krysse av for sykdom, ferie, kurs etc. Meldekortene må være nøyaktig utfylt og sendes i rett tid.

Hva kan du få?
De første 3 dagene av den dagpengeperioden du har fått innvilget, vil ikke bli utbetalt. Disse dagene kalles ventedager, og tjener som din egenandel.
Kun dager hvor alle vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, regnes som ventedager.

Hvis du ikke har hatt så mange som 3 slike dager i løpet av de 3 første ukene (for eksempel på grunn av arbeid, ferie eller sykdom), må du søke dagpenger på nytt.

Dagpengenes størrelse beregnes ut i fra ditt dagpengegrunnlag. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser du fikk utbetalt i siste kalenderår (fjor) eller i gjennomsnitt for de 3 siste årene før du fremmet krav om dagpenger.

Sykepenger:

•fetHvem har krav?
Sykepenger ytes til deg som ikke kan være i arbeid på hel-eller deltid, på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes egen sykdom eller skade.

Hva er vilkårene?
Du må:
- ha opphold i Norge som hovedregel. Det kan gis dispensasjon for begrenset periode.
- være i inntektsgivende arbeid som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser.
- ha vært i arbeid i minst fire uker.
- ha tapt arbeidsinntekt på grunn av egen sykdom.

•Hvordan kan du søke?
Hvis du er syk må du aller først kontakte din fastlege. Husk at for å kunne sykmelde, må man i henhold til folketrygdloven § 8 7 første ledd være lege. Det er således bare leger med lisens som har rett til å sykmelde deg.
- Er du syk og helt arbeidsufør? Da er det 100% sykemelding du trenger.

- Er du syk, men kan være i tilrettelagt eller delvis arbeid? Da har du flere muligheter.

Hva kan du få?
Avhengig av hvilken sykemelding du har. Se nedenfor.

Bare delvis syk?
Da kan du få gradert sykemelding:
Gradert sykemelding brukes dersom du kan utføre deler av dine vanlige arbeidsoppgaver, Dette betyr at du kanskje kan jobbe redusert tid, det blir tilrettelagt slik at du kan bruke lengre tid på arbeidsoppgavene dine.
Gradert sykemelding skal også brukes når du kun delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver.

For å få rett til sykepenger må du være i arbeidsrelatert aktivitet, hvis ikke tungtveiende medisinske årsaker foreligger. Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at du skal være borte fra arbeidet, både ved førstegangs- og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding vurderes før aktiv sykmelding. Legen graderer sykepengene i samarbeid med deg.

Hva kan du få?
Det gis graderte sykepenger dersom du kan utføre deler av dine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene. Det samme gjelder dersom den sykmeldte kan få nye arbeidsoppgaver og tilrettelegging på arbeidsplassen. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Tidsrom med graderte sykepenger medregnes i den totale sykepengeperiodens lengde.

Syk, men kan jobbe deltid med andre arbeidsoppgaver?
Da kan du få aktiv sykemelding:
Aktiv sykmelding er en ordning som gir deg mulighet til å prøve deg i arbeid på tross av sykdom. Lege skal først ha vurdert gradert sykmelding, før aktiv sykmelding anses aktuelt.

En forutsetning er at din arbeidsgiver finner andre arbeidsoppgaver, opplæring i nye oppgaver eller arbeidstrening.

Perioden med aktiv sykmelding er begrenset til 4 uker i tilfeller der du ved utløpet av perioden kan forventes å kunne gjenoppta arbeid, og til 8 uker dersom rehabiliteringen eller tilretteleggingen tar lengre tid. Både 4-ukers og 8-ukers perioder kan forlenges etter vedtak fra NAV. Det er en forutsetning at sykdommen ikke er til hinder for slik aktivitet.
Det er viktig at dere i fellesskap finner fram til en god løsning for tilrettelegging av arbeidsoppgavene. For at NAV skal kunne godkjenne aktiv sykmelding, må arbeidstaker og du sammen utarbeide en konkret plan for aktiviteter i sykmeldingsperioden. Planen er forpliktende for begge parter. Konkret skal planen beskrive innholdet i tiltaket, hensikten med det, hvor lang tid aktiv sykmelding ønskes brukt og hvem som er ansvarlig for evaluering og oppfølging i virksomheten. Planen sendes NAV lokalt og må være undertegnet av både arbeidstakeren og arbeidsgiveren.

Hvordan søke?
Både arbeidstaker, arbeidsgiver, lege/sykmelder og NAV kan ta initiativ til aktiv sykmelding.
IA-virksomheter har mulighet til å starte aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning fra NAV. "Avtale om aktiv sykmelding" sendes til NAV lokalt for godkjenning ved oppstart. For alle andre fungerer ordningen slik at NAV skal godkjenne aktiv sykmelding på forhånd.

Hva kan du få?
Du beholder sykepengene (eventuelt rehabiliteringspengene). Sykepenger kan utbetales i maksimum 52 uker, og perioden som aktiv sykmeldt inngår i disse ukene.

Bostøtte

Hvem har krav?
Har du lav inntekt og problemer med å betale boutgiftene? Da kan du ha rett til statlig bostøtte.
Bostøtte er en statlig støtteordning for de som har lav inntekt og høye boutgifter. Bostøtte er en rettighet og det er enkelt og ubyråkratisk å søke. Hvis du får positivt vedtak, trenger du ikke å søke på nytt.

Hvem kan få bostøtte?
Som hovedregel kan alle over 18 år søke bostøtte. Men det finnes noen unntak for studenter og vernepliktige.

Hva er vilkårene?
- Du må være fylt 18 år.
- Videre stilles det krav om at boligen er en helårsbolig og er en selvstendig enhet.
- Søker av bostøtte er den som står som ansvarlig for boutgiftene i husstanden, enten det er lån,
husleie eller andre boutgifter.
- Du kan bare få bostøtte for den faste boligen du selv bor i.
- Du må være registrert som bosatt i boligen i folkeregisteret.

Hvordan kan du søke?
Du kan søke om bostøtte hver måned. Har du rett på bostøtte utbetales støtten deretter månedlig. Du finner søknadsskjema HER!

Søknadsskjema kan også lastes ned fra Husbanken sine nettsider, eller du kan henvende deg til bostøttekontoret i din kommune/bydel. Søknadsskjemaet med dokumentasjon sendes til kommunen/bydelen.

Du finner veiledning i å skrive søknaden på de to siste sidene på søknadsskjemaet. Du kan også få hjelp til å fylle ut skjemaet i kommunen.

Dokumentasjonskrav til søknaden:
Krav til dokumentasjon hvis du leier leilighet er:
- Dokumentasjon av husleie
- Husleiekontrakt
- Du må oppgi om strøm/varmtvann er inkludert i leien

Krav til dokumentasjon hvis du bor i borettslag, sameie eller obligasjonaleilighet:
- Dokumentasjon på lån
- Oversikt over fellesutgifter (vaktmester, kommunale avgifter, måking, garasje etc.)
- Du må oppgi om strøm/varmtvann er inkludert i leien

Krav til dokumentasjon i selveid leilighet/bolig:
- Dokumentasjon på lån
- Dokumentasjon på eiendomsskatt
- Dokumentasjon på festeavgift

Hva kan du få?
Avhengig av hvilken bolig du har, inntekt og antall medlemmer i husholdningen.
Husk at du ved en eventuell utbetaling av erstatning eller ved annen endring av inntekt eller formue er forpliktet til å melde fra om dette dersom du har fått innvilget bostøtte. Det blir deretter gjort en behovsvurdering der man vurderer hvorvidt du fortsatt kan ha krav på bostøtte etter endringen.
Du kan også lese om bostøtte på: Husbanken